Moderne mennesker skylder selskapene sine med katter til de gamle egypterne. Til slutt kom de for å verne dem som kjære kjæledyr og ære dem som hellige dyr.
Ni liv
Den velkjente myten om at katter har ni liv begynte i det gamle Egypt. Opprinnelsen til denne myten tilskrives kattenes kvikke natur og deres evne til å lande på føttene uskadd fra høyde og fall.
Kattegudinnen
Kattegudinnen var en favoritt gammel egyptisk gud. Hun het Bastet og ble avbildet som en kvinne med hodet til en huskatt. Hun ble feiret på livlige festivaler ved tempelet sitt i byen Bubastis, sør for Kairo. Faktisk var festivalen hennes en av de mest populære i den egyptiske kalenderen. Katter som døde ble kjørt til Bubastis for å bli balsamert og begravet i hellige beholdere. Tusenvis ble begravet i katakomber på stedet, delvis for å overføre eierenes budskap til gudene. Bastet var så æret at til og med faraoene reiste helligdommer for henne.
Fange mus for evigheten
I det gamle Egypt ble mumifiserte mennesker begravet med ting de ville trenge i det neste livet, for eksempel mat. Tilsynelatende var katter ikke noe unntak. Mumifiserte mus er funnet sammen med mumifiserte katter, og gir både mat og underholdning for etterlivet.
Å erobre trusler både ekte og mytisk
Katter jaktet både gnagere som truet de gamle egypternes korn og deres andre erkefiende: slanger. Som du kanskje forventer, var de gamle egypterne livredde for slangers dødelige potensial. Denne frykten gjenspeiles i deres mytologi. Ogdoad var fire kvinnelige utførelser av elementært kaos som var representert av slanger. En av dem, Apophis, kunne føre til apokalypse ved å bakhold i solen, som hun lå og ventet på hver natt. Selv om Apophis ikke kunne bli drept, viste gravene til faraoene ofte scener av den mektige solguden Ra som hugget ham i stykker i form av en katt.
