Den beste hunden i et Alaskaklima er en som kommer med sin egen tykke pels for å holde ham varm og koselig mens han tåler statens notorisk kalde og stormfulle vær. En valp som lager sitt hjem på The Last Frontier, må være i stand til å modige elementene.
Sibirsk husky
Når man tenker på hunder som bor i Alaska, er det umiddelbare bildet av en sibirsk husky som trekker en ake. Mystikeren til Iditarod, et sledehundeløp til minne om difteri-serumet fra 1925 til Nome med hundrevis av team av disse raske, majestetiske og solide hundene, legger bare til temaet at den sibiriske husky ikke bare overlever tilstrekkelig, men også effektivt trives ut i isen og snøen. Siberian husky er oppkalt etter opprinnelsesregionen, og er ikke en spesielt stor hund som veier mellom 35 og 60 pund. Det han mangler i størrelse, gjør han opp i en vakker og varm pels. Vintertemperaturen i det indre Alaska dypper ofte til 75 grader minus Fahrenheit, og legger de to-lagstrøkene til disse hardføre hundene til varmetesten. I følge American Kennel Club har huskyen en tykkere pels enn de fleste hunderaser med et tett, kashmirlignende underlag som fungerer som isolator og en lengre, grov toppstrøk som kaster fuktighet. Husky er beskrevet av AKC som en arbeidshund, og er et utmerket valg for menneskelige følgesvenner som liker utendørs vintersport som akebrett eller skijoring - en sport der folk kjører på langrennski trukket av hunder.
Alaskan Malamute
Alaskan malamute er en fetter til Siberian Husky, og er en direkte etterkommer av arktiske ulver som bor i de nordligste delene av Alaska. I følge hunderaseinfosenteret begynte Mahlemuit Eskimo-folkene å bruke hundene til transport for rundt 3000 år siden. Siden da har Alaskan malamute blitt et valg for polfarere på grunn av hundens seige ånd, skarpe retningsfølelse og velutviklede luktesans. Det er en av grunnene til at forfatter Jack London valgte å modellere hovedpersonen Buck etter en malamute sledehund i romanen "The Call of the Wild." Mens boka ble satt i Canadas Yukon-territorium, speiler de lignende forholdene som malamuter erobret i plottet miljøet som hunder som bor i Alaska ofte møter. Malamute har også den to-lags strøk som kaster smuss så vel som is og snø.
Samoyed
Denne rasen er populær hvor som helst snø er en vanlig del av landskapet fordi han kan trekke opptil halvannen ganger kroppsvekten på en lastet slede, ifølge Pet Place. Samoyed-pelsen er kjent for skjønnheten i den rene hvite pelsen, og er så tykk at det er vanskelig om ikke umulig å se hundens hud, spesielt i vintermånedene. Den resulterende Samoyed-ullen er en favoritt blant veverne, ifølge Dog Time, fordi den resulterer i vakre og varme klær.
Newfoundland
Dette er en annen rase som delvis er oppkalt etter regionen i verden som han kommer fra: den kanadiske østlige kystprovinsen som heter Newfoundland og Labrador. Mens bestander av disse hardføre, mørkfargede hundene mest sannsynlig kom fra en kombinasjon av vikingutforskere og senere britiske kolonistilbyggere, etablerte rasen seg som en pålitelig arbeider i den maritime provinsen, og hjalp til med å hale tunge, fiskebelastede garn fra havet og for å redde mennesker som er falt over bord, ifølge Dog Owners Guide. Denne evnen skyldes stor lungekapasitet og tilstedeværelsen av en naturlig olje i begge lag av pelsen som gir beskyttelse mot kulde og fuktighet. Mens hans opprinnelse er lenger sør, er Newfoundland et velkomment tillegg til hundepopulasjonen i Alaska, der fisking av statens innsjøer, elver og hav som grenser fremdeles setter mennesker i behov av en hundekammerat som Newfoundland, som er villig til å risikere eget liv i redningssituasjoner.
